Injecta

Sikkerhet

Hvilken risiko har en injeksjon, og når bør du kontakte lege?

All behandling med nål har en risiko, også når den utføres av lege med sterilt utstyr. De vanligste plagene etter en injeksjon er rødhet, hevelse, ømhet og blåmerker der nålen har gått inn. Sjeldnere kan det oppstå infeksjon, en allergisk reaksjon eller andre komplikasjoner. Risikoen kan reduseres, men den kan ikke fjernes helt. Her forklarer lege Frida Thomas hva hun gjør for å redusere den, og når du bør ta kontakt. Risikoen ved det enkelte legemiddelet går legen gjennom med deg i konsultasjonen.

Skrevet av lege Frida Thomas

Sist faglig oppdatert · 4 min lesing

Et sammenbrettet håndkle, en kjølepute og et glass vann på et nattbord
I denne artikkelen

Hvilke plager er vanlige?

Etter et stikk i huden er det vanlig med rødhet og lett hevelse rundt stikkstedet, ømhet eller svie, små blåmerker og et lite merke der nålen gikk inn. Slike plager er som regel milde og går over av seg selv. Du får råd om hva du bør gjøre etterpå, tilpasset behandlingen du har fått.

Noen blir svimle eller uvel når de får et stikk, og en sjelden gang kan man besvime. Har du besvimt ved stikk før, sier du fra, så kan du sitte eller ligge godt under behandlingen.

Hvilke komplikasjoner er sjeldnere?

  • Infeksjon Der nålen har gått inn.
  • Allergisk reaksjon I sjeldne tilfeller kan den være alvorlig (anafylaksi).
  • Skade på et blodkar eller en nerve I området som behandles.
  • Et annet resultat enn ønsket Resultatet kan bli annerledes enn du hadde sett for deg.

Hvor sannsynlig en komplikasjon er, avhenger av behandlingen, området og helsen din. Legen forklarer hva som gjelder for deg, før du bestemmer deg.

Hva gjør legen for å redusere risikoen?

  1. Vurdering før behandling Legen går gjennom helsen din og vurderer om behandlingen er forsvarlig for deg.
  2. Sterilt engangsutstyr Nåler og sprøyter er sterile og brukes bare én gang.
  3. Faste hygienerutiner Huden desinfiseres før injeksjonen, og legen følger de samme rutinene ved hvert besøk.
  4. Akuttutstyr på plass Legen har med seg akuttutstyr og er opplært i å håndtere alvorlige allergiske reaksjoner.
  5. Råd og kontakt etterpå Du får råd om hva du bør gjøre etterpå, og vet hvordan du når legen.

Les mer om hygiene og akuttutstyr i sikkerhet ved behandling hjemme.

Hva med bivirkninger av selve legemiddelet?

Alle legemidler kan gi bivirkninger, og bivirkningene er ulike fra legemiddel til legemiddel. De kjente bivirkningene står i pakningsvedlegget. Enkelte behandlinger innebærer bruk av reseptpliktige legemidler. Da går legen i konsultasjonen gjennom kjente bivirkninger og forsiktighetsregler for legemiddelet som er aktuelt for deg, og du kan be om å få lese pakningsvedlegget før du bestemmer deg. Denne artikkelen handler om risiko som gjelder injeksjoner generelt.

Hvem kan ha økt risiko?

Fortell legen om du bruker blodfortynnende legemidler, fordi du da lettere kan få blåmerker. Si også fra om du har en infeksjon, et sår eller utslett der injeksjonen skal settes, om du har hatt allergiske reaksjoner før, om du har en sykdom eller bruker legemidler som svekker immunforsvaret, og om du har besvimt ved stikk tidligere.

Legen vurderer hva dette betyr for deg. Av og til er det riktig å vente, og av og til er det riktig å la være. Du skal aldri slutte med et legemiddel du bruker fast, uten å ha snakket med legen som har foreskrevet det.

Når bør du kontakte legen?

Kontakt legen via kontaktopplysningene du får ved besøket hvis rødhet, varme, smerte eller hevelse øker i stedet for å avta, hvis det kommer puss eller væske fra stikkstedet, hvis du får feber, eller hvis du får andre plager du er usikker på. Det er bedre å ta kontakt én gang for mye enn én gang for lite. Utenfor legens tilgjengelighet kontakter du legevakten på 116 117.

Når skal du ringe 113 eller legevakten?

Ring 113 straks hvis du får

  • pustevansker eller piping i brystet
  • hevelse i ansiktet, leppene, tungen eller svelget
  • utslett over store deler av kroppen sammen med at du føler deg uvel
  • en følelse av å besvime eller bli akutt dårlig

Dette kan være tegn på en alvorlig allergisk reaksjon, som kan utvikle seg raskt. Får du plager som ikke kan vente, og du ikke når legen, ringer du legevakten på 116 117.

Hvor kan du melde fra om en bivirkning eller klage?

Du kan selv melde fra om mistenkte bivirkninger av legemidler til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Du har rett til innsyn i journalen din (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Mener du at behandlingen ikke var forsvarlig, kan du be Statsforvalteren i fylket ditt vurdere saken.

Om artikkelen

Skrevet av lege Frida Thomas, medisinsk ansvarlig i Injecta. Vi skriver om risiko fordi du har krav på å kjenne den. Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering hos lege.

Kilder

  1. Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 og 5-1. lovdata.no
  2. Lovdata: Helsepersonelloven § 4. lovdata.no
  3. Lovdata: Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep (FOR-2005-07-01-749), § 4 tredje ledd («ikke nedtone risikoen»). lovdata.no

Medisinsk ansvarlig

Lege Frida Thomas

Les også

Alle artikler

Har du spørsmål?

Du kan stille alle spørsmål i konsultasjonen, eller skrive til oss før du bestemmer deg.